Min bloggliste

søndag 27. november 2016

Takkebakst og julekaker

Det nærmer seg jul, den den viktigste tiden i året når det kommer til tradisjonsmat. Både kjøtt og bakst skal være klart til en setter seg rundt julebordet. Og tradisjonelt så skal en vel også ha bakt sju slag julekaker før kvelden setter inn.

På siste samling lærte vi om kornets betydning i Norge, om tradisjonsbakst og hvordan en kan lage produkter av korn som gjør at det holder seg lenge. Vi fikk prøve å lage flatbrød og ulike typer lefser. I dette innlegget skal jeg vise hvordan en kan lage flatbrød og sandnøtter. Jeg inviterte noen venner på besøk for å lage dette, samt at vi laget lefser. Vi hadde alle lite erfaring med dette fra før, så det ble mye prøving og feiling.

Det anbefalt, og absolutt hyggeligst, å være flere når en baker lefser og flatbrød. 
Foto: Ellen Hesselberg
Flatbrød 
Flatbrødbaking har vært svært viktig i Norge. Det ble brukt til nesten alle middagsmåltider, og noen har også vokst opp med flatbrødsuppe (Knust flatbrød med surmelk og sukker på) (Lyster og Hatløy, 2015). Det var vanlig at en hadde smør, ost eller kjøtt oppå flatbrødet og ble på den måten både bestikk og tallerken på en gang (Bjørnstad, 2005:66). I dag er den mest vanlig som tilbehør til for eksempel suppe eller sodd.

Det var en viktig investering å lage mye flatbrød, da hadde en alltid noe spiselig tilgjengelig ved dårlige tider. Så lenge det blir oppbevart tørt så kan det holde seg i flere tiår, og det tåler lengre lagring enn melet (Notaker, 2006). Flatbrød ble som regel bakt av bygg eller havre, men i dag sper vi det gjerne ut med litt hvetemel og noen bruker også rugmel (Bjørnstad, 2005:66). Ofte ble det ikke bakt flatbrød mer enn en til to ganger i året. Noe av årsaken, så vel som at det var holdbare produkter, var oppfinnelsen bekkekverna som kom i senmiddelalderen. Den kunne male større mengder korn av gangen, men var avhengig av høy vannføring som regel bare skjedde vår og høst (Notaker, 2006).

I dag bruker en elektrisk takke til å steke flatbrød på, men tidligere måtte en fyre opp i grua eller steinovn for å steke dette på jernplate. Det å passe på å holde en jevn, fin varme var en kunst i seg selv. Bakstekoner kom gjerne fra andre gårder for å hjelpe til med bakinga, som gjerne tok hele dagen (Lyster og Hatløy, 2015). Lefser var gjerne også noe som ble bakt samtidig som flatbrødene, men dette var forbeholdt jula eller finere anledninger. Dette var eksklusive varer som ble laget av dyrebart hvetemel, og skulle ikke spises når som helst.  


Oppskrift på flatbrød
250 gram byggryn (I denne baksten ble det brukt byggmel)
250 gram sammalt rug (fint)
250 gram hvetemel
2 ts salt
6 dl lunka vann

Blant sammen alt melet og tilsett salt. Vannet skal tilsettes litt etter litt slik at deigen blir løs. Del emnene slik at de blir mellom 80 og 100 g. Flatbrødene skal kjevles med en rutete kjevle til den er så tynn som du får den. Bruk en blanding av byggmel og hvetemel når du baker ut. Kost av overflødig mel før du legger deigen på en varm takke. Varmen kan du tilpasse, men anbefalt temperatur er mellom 7 og 8. Flatbrødet kan brekkes i fire når det er ferdig, og bør oppbevares i gråpapir et tørt sted.

Dette er et bilde fra lefsebakinga, men prosessen med å kjevle ut flatbrød er det samme. De skal være så rund og tynn som mulig! 
Foto: Ellen Hesselberg

Baking av lefsene og flatbrød gikk om hverandre. Stekeprossessen er ganske lik, bortsett fra temperaturen er litt ulik. 
Foto: Ellen Hesselberg

Slik skal flatbrødet se ut når det er stekt på begge sider
Foto: Ellen Hesselberg

Godt fornøyd med resultatet 
Foto: Ellen Hesselberg

 
Sandnøtter
Sandnøtter en julekaker som  jeg har vært med på å lage siden jeg var liten. De er lette for barn å lage og er gode å spise. Denne gangen brukte jeg en oppskrift fra tine.no, men med en egen vri. Ettersom jeg hadde bakedag sammen med ei som ikke tåler vanlig smør, så ble det med laktoseredusert smør. Denne er uten salt, så det kan være lurt å tilsette litt salt i deigen. Vi pyntet med mandler, da dette er noe jeg er vant med.


Sandnøtter med egen vri (laktosefrie)
(Oppskrift fra tine.no)

50 gram romtemperert meierismør (jeg brukte laktoseredusert smør)
250 gram sukker
1 egg
1 ts vaniljesukker
500 gram potetmel
125 gram hvetemel
Mandler dersom ønskelig

Sett stekeovnen på 200 °C og dekk en stekeplate med bakepapir. Visp smør og sukker til du får en luftig smørkrem. Tilsett egget og bland det godt i. Bland vaniljesukker, potetmel og hvetemel og sikt det i resten av deigen. Kna godt til du får en fast og fin deig. Trill små kuler som du setter på stekebrettet. Det holder med 20 sandnøtter per plate, da en skal unngå at de smelter sammen. Dersom du ønsker kan du ta på mandler, enten hele eller hakkede. Stek kulene midt i ovnen i ca 10 minutter. Sandnøtter skal fortsatt være lyse etter endt steketid. Avkjøl på platen. Sandnøtter oppbevares best i en tett boks.

Deigen er myk og lett å jobbe med. Formes til små kuler. 
Foto: Ellen Hesselberg


Kulene trykkes ned med en gaffel. Derfom deigen henger fast på gaffelen kan potetmel brukes.
Foto: Ellen Hesselberg

De ferdige sandnøttene kan du putte i en boks med lokk
Foto: Ellen Hesselberg

Resultat:
Takkebaking er noe jeg ikke hadde særlig erfaring fra, men nå synes er stas. En takke skal definitivt stå på ønskelista til jul. Takkebaking er noe som kommer til å bli en tradisjon før jul i mange år fremover. Gjestene jeg hadde invitert med til baking hadde også liten erfaring med dette, og flere ganger i starten lurte vi på om de gamle bakstekonene ville ledd av oss slik som vi strevde med å få de fine og runde og uten hull. Det å få til jevne og runde lefser og flatbrød var en prøvelse, men jo mer vi laget, jo flinkere ble vi til å både kjevle og steke det riktig. Det er gøy å se at en kan forbedre seg så raskt. Jeg er glad for at jeg har fått muligheten til å lære dette, siden jeg ikke har hatt slekt som har lært meg det før!

Sandnøttene var gode, men smakte litt annerledes enn det jeg har vært vant til hjemmefra, trolig fordi oppskrift og smøret var annen en den jeg er vant til å lage.  Jeg skal nok bruke vår gode, gamle oppskrift og ekte smør neste gang!



Kilder:
Bjørnstad, Å. (2005). Korn - frå steinalder til genalder. Landbruksforlaget. Oslo: Landbruksforlaget
Notaker, H. (2006). Mat og måltid. Oslo: Aschehoug.
Lyster, I, Hatløy O. M (2012) Go`bitar frå besta si kokebok: tradisjonsmat frå Sunnmøre,Sanseleg forlag


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar